Europa møtes 1 gang i året for å konkurrere på ski. Løpet gikk ut på å gå i motbakke i ca 1 km med ca 100 m stigning for deretter å sette utfor et alpint fjell som hadde en nedfart på ca 2 km og et fall på ca 450 m.　 her ble det konkurrert med lag på 4, det måtte være 3 som kom i mål samtidig. Det var spekulert mye på taktikk blant anna å bruke gode langerennsløpere i front på oppstigningen for å lage spor til de andre da det ofte ikke var preparert. Han var som regel sliten på toppen og ble hengende litt etter på utfordelen. På utfordelen brukte de de beste alpinistene for å lage spor til de andre ned. De forsket en del på bindinger også blant anna å ha skoen løs bak opp for så å feste den på tur ned. Før løpa kvart år var det utagning i kvart enkelt land for å sette i sammen de beste laga. De brukte å sende 2 lag med 1 reserve på kvart lag. 1 A-lag og 1 B-lag. Det vart også konkurrert blant reservene. Norge gjorde det godt i disse konkurranse med mange gode plasseringer.(Les referat frå Høyang nytt frå 50-60 åra). Konkurransene vart arrangert på stader som Garmitch-Partenkichen, Montana i Sveits, Oppdal, Valgarden i Italia, Chamonix i Frankrike, Saffelden Hintermoss i Østerrike og Wallberger i Østerrike . Personer som var med frå Høyanger: Johannes Baggetun, Oddvar Baggetun, Bjarne Marifjæren, Atle Vik, Bakken og Oddvar Berge. (Mulig der er flere frå Høyanger og finest mer info).